Hva er egentlig den kommersielle energilagringsmodellen?

Energilagringsteknologi er hovedsakelig delt inn i tre kategorier: termisk energilagring, elektrisk energilagring og hydrogen (ammoniakk) energilagring. Blant dem inkluderer elektrisk energilagring elektrokjemisk energilagring, mekanisk energilagring og elektromagnetisk energilagring.

Energilagring er delt inn i:energilagring på kraftgenereringssiden, energilagring på nettsiden, energilagring på brukersiden i henhold til applikasjonsscenarier.

Kraftproduksjonsside:Det er mange forskjellige etterspørselsscenarier, for eksempel ny tilkobling av energinett, regulering av effekttopp, systemfrekvensregulering.

Rutenettside:Hovedsakelig for å lindre overbelastning av nett og forsinke utvidelsen og transformasjonen av overførings- og distribusjonssystemet.

Kundeside:Det kan brukes til selvbruk, arbitrage for elektrisitetspriser i toppdalen, administrasjon av kapasitetskostnader og forbedring av strømforsyningens pålitelighet.

1. Eiers egeninvesteringsmodell

Beskrivelse: Industrielle og kommersielle bedriftseiere investerer i bygging av energilagringskraftverk og nyter godt av alle fordelene. Eksempel: Et produksjonsselskap bygde en 1M2Mh energilagringskraftstasjon i sitt fabrikkområde for å redusere toppbelastninger og fylle daler og redusere strømregningen.

2. Contract Energy Management Model (EMC)

Beskrivelse: Leverandøren av energilagringssystem signerer en kontrakt med brukeren. Brukeren trenger ikke å betale den første investeringen, men betaler tilbake investeringskostnaden til energilagringssystemet ved å dele energisparefordelene. Eksempel: En leverandør av energilagringstjenester leverer et energilagringssystem for et hotell, og de to partene er enige om å dele overskuddet i henhold til andelen strømsparing.

3.leasing Modell
Beskrivelse: Brukeren betaler en viss husleie for å leie energilagersystemet, og eierskapet til energilagersystemet tilhører leasingselskapet. Eksempel: En detaljhandelskjede skaffer seg flere energilagringssystemer gjennom leasing for å redusere strømkostnadene og forbedre energipåliteligheten.

4. Virtual Power Plant Model (WP)

Beskrivelse: Et virtuelt kraftverk dannes ved å aggregere flere distribuerte energilagringssystemer for å delta i elektrisitetsmarkedstransaksjoner.

Eksempel: En energitjenesteleverandør samler flere små industrielle og kommersielle energilagringssystemer og deltar i elektrisitetsmarkedstransaksjoner som helhet.

5. Bedriftsmodell for strømsalg

Beskriver samarbeidet mellom energilagringssystemer og strømsalgsselskaper for å oppnå fordeler ved å yte hjelpetjenester eller delta i grossistmarkedet for strøm.

Eksempel: Et kraftsalgsselskap samarbeider med en fabrikk med et stort energilagringssystem for i fellesskap å delta i kraftgrossistmarkedstransaksjoner.

1. Peak-dal Arbitrage

Beskrivelse: Ved å bruke strømprismekanismen for brukstid, lading i lavdalens strømprisperiode og utlading i høyprisperioden for strøm, tjener prisforskjellen på det. Eksempel: En fabrikk bruker energilagringssystemet til å lade når strømprisen er lav om natten, og lades ut neste dag når strømprisen er høyere.

2.nytt energiforbruk

Beskrivelse: Kombinert med kraftgenereringssystemer for fornybar energi som solceller, forbedres utnyttelsesgraden av fornybar energi gjennom energilagringssystemer. Eksempel: En industriell og kommersiell bruker installerte solcellepaneler på taket sitt og konfigurerte et energilagringssystem for å maksimere bruken av egenprodusert solenergi.

3. Kapasitetsstyring

Beskrivelse: Gjennom energilagringssystemet, lading i lavdalsperioden og utlading i toppperioden, reduseres maksimal etterspørsel, og dermed reduseres kapasitetsavgiften for el. Eksempel: En bedrift bruker energilagringssystemet til å lagre elektrisitet i lavtoppperioden og frigjøre elektrisitet i peakperioden, og reduserer dermed maksimal etterspørselskraft.

4. Demand Side Response (DSR)

Beskrivelse: Delta i kraftselskapets responsplan på etterspørselsiden for å redusere belastningen eller levere strøm når kraftsystemet trenger det. Eksempel: En lagringssystemoperatør signerte en avtale om respons på etterspørselssiden med et lokalt kraftselskap for å redusere belastningen i rushtiden.

5. Spotmarkedstransaksjoner for strøm

Beskrivelse: Delta i transaksjoner i strømspotmarkedet og bruke energilagringssystemer for raskt å reagere på markedsendringer.

Eksempel: En lagersystemoperatør utfører lade- og losseoperasjoner i strømspotmarkedet basert på endringer i markedspriser.

6. Strømhjelpetjenester

Beskrivelse: Levere hjelpetjenester som frekvensregulering og reservestrøm til nettoperatører.

Eksempel: En lagringssystemoperatør signerer en kontrakt med en nettoperatør om å levere frekvensreguleringstjenester.

7. Backup Power
Beskrivelse: Som en reservestrømforsyning i en nødsituasjon, selv om den ikke genererer direkte økonomiske fordeler, tjener den som en merverdi i noen tilfeller.

Eksempel: Et sykehus er utstyrt med et energilagringssystem som reservestrømforsyning for å sikre uavbrutt strømforsyning ved strømbrudd.

Kaldt Anta at en industriell og kommersiell bruker har et 1MW/2MM energilagringssystem plassert i et bestemt område. Prisforskjellen i topp-dalen er stor i dette området, med peak-strømprisperioder på 9:00-11:00 og 15:00-17:00, og dalperioder av 11:00-13:00 og 22:00-8:00 neste dag.

Brukeren bruker følgende strategier:

Peak-dal arbitrage:

Lad til en billigere pris i dalperioder (11:00-13:00, 22:00-8:00 neste dag), og utladning i høye perioder (9:{ {7}}:00.15:00-17:00), for å realisere overføringen av toppbelastning og få fordeler av det.

Kapasitetsstyring:

Ved å lade i dalperioder og utlade i høye perioder, reduseres den maksimale etterspørselseffekten, og dermed reduseres kapasitetsavgiftene.

Respons på etterspørselssiden

Delta i den lokale responsplanen på kraftbehovssiden, reager på strømforsyningsbalansen gjennom toppbarbering og andre metoder, og få økonomisk kompensasjon.