Hvor mye mer land trengs for utvidelse av fornybar energi i Europa?
Europa kan oppnå klimanøytralitet innen 2040 gjennom utvidelse av fornybare energikilder uten å okkupere en betydelig mengde land. I følge en rapport fra EU-kommisjonen trengs bare 2,2 % av EUs landareal for å romme alle de nødvendige sol- og vindenergiprosjektene som gradvis vil erstatte fossilt brensel og kjernekraft.

Utvidelsen av fornybare energikilder er avgjørende for å oppnå karbonnøytralitet og dempe virkningene av klimaendringer. Imidlertid har arealbehovet for installasjon av disse kildene vært gjenstand for bekymring. EU-kommisjonens rapport avslører at arealet som trengs for å produsere nok solenergi for Europa, er bare 0,05 % av EUs totale landareal. Dette betyr at bare 8,000 kvadratkilometer land trengs for å installere nok solcellepaneler til å produsere all elektrisiteten som forbrukes i Europa.
Vindenergi krever litt mer areal, men det er fortsatt ikke betydelig. Landet som kreves for en vindturbin, inkludert adkomstveien, transformatorstasjonen og andre fasiliteter, er omtrent {{0}}.02 til 0,05 hektar per installert megawatt (MW). Dette betyr at en 2 MW vindturbin krever et landareal på ca 0,1 hektar. Dette betyr bare 10,000 kvadratkilometer land for å dekke alle Europas behov for vindenergi.
Videre kan fornybar energiprosjekter lokaliseres på land som har flere bruksområder, uten vesentlig innvirkning på deres øvrige bruk. For eksempel kan vindturbiner installeres på jordbruksland siden oppdrettsvirksomhet fortsatt kan finne sted. Montering av solcellepaneler på hustak kan også redusere behovet for areal til solenergiprosjekter betraktelig.
Landlige områder er best egnet for installasjon av solenergi av flere grunner. For det første har landlige områder enorme områder med ubrukt land som kan brukes til solcellepanelinstallasjoner. For det andre kan solenergiinstallasjoner på gårder hjelpe bøndene med å supplere inntektene sine. For det tredje har landlige områder ofte høyere soleksponering, noe som gjør dem ideelle for solenergiproduksjon.
EUs Joint Research Centre (JRC) har kartlagt det tekniske potensialet og arealegnethet for utrulling av fornybar energi i EU-land, under bærekraftskriterier rettet mot å bevare både biologisk mangfold og landbruk.
Kriteriene deres utelukker områder som er rike på biologisk mangfold og naturreservater som egnede steder for utplassering av RES, og favoriserer i stedet bebygde og kunstige overflater og forringet land med begrensede landbruksutsikter. I tråd med EU-anbefalingene, ekskluderer områder som er identifisert som egnet for landintensiv utplassering av fornybar energi, Natura 2000-områder, viktige biologiske mangfold og fugleområder, og naturbruk med høy verdi – blant andre beskyttede områder.

Landbruksareal har blitt ansett som uegnet for utplassering av fornybar energi. Bare dyrkbar jord, blandede avlinger og husdyrsystemer som allerede er i avansert erosjonstilstand, og som viser lav produktivitet og høy risiko for forlatelse, er valgt som egnet.
Som konklusjon kan Europa oppnå klimanøytralitet innen 2040 gjennom utvidelse av fornybare energikilder uten å okkupere en betydelig mengde land. De 2,2 % av arealene som kreves for sol- og vindenergiprosjekter er små sammenlignet med de potensielle fordelene ved å redusere klimagassutslipp. Landlige områder er best egnet for installasjon av solcellepaneler, siden de har store områder med ubrukt land, kan gi ekstra inntekter til bønder og har høy soleksponering. Overgangen til fornybare energikilder er nødvendig, og med riktig planlegging kan det oppnås med minimal påvirkning på miljøet og annen arealbruk.

