Nåværende status for Kinas fotovoltaiske industri
Nylig har et innlegg i den kinesiske solcelleindustrien vært ganske populært. Nedenfor er originalteksten:
Etter "selvmordsinvolusjonen" er de siste dataene fra solcelleindustrien: i de første ti månedene av dette året (januar-oktober 2024) falt prisene med 60 % til 80 %, produksjonen økte med 20 %, og inntektene falt med 43,17 %. Giants Longi Green Energy og Tongwei Co., Ltd. tapte mer enn 10 milliarder yuan. Samtidig dro selskaper utenlands til priser under kostpris for å eliminere volumet, noe som fikk nesten alle land til å boikotte eller sanksjonere våre solcelleprodukter. Selv Cao Renxian, styreleder i Photovoltaic Industry Association, fant denne situasjonen uforståelig. På den årlige solcellebransjekonferansen som nettopp ble holdt, sa han: "Jeg spør ofte disse selskapene hvorfor de gjør dette? Vil du tvinge andre til døden, eller tror du dette er den siste sjansen?" For å være ærlig så skjønner jeg det heller ikke!
Fra perspektivet til online sentiment, er Kina også veldig avsky for den "selvmordsinvolusjonen" av solcelleindustrien!
Den gode nyheten er at siden november har regjeringen og solcelleselskaper aktivt tilpasset seg, og en rekke politikker presser solcelleindustrien tilbake på sporet.

Med støtte fra retningslinjer og markeder har fotovoltaisk kraft blitt den nest største kraftkilden
De siste årene har Kinas solcelleindustri gjentatte ganger satt nye rekorder. Omfanget av installert kapasitet for solenergi oversteg 793 millioner kilowatt i oktober 2024, en år-til-år økning på 48 %. Andelen nettilkoblet kraftproduksjon har nådd 24,8 %, og har overgått vindkraft og vannkraft til å bli Kinas nest største energikilde. Dette gjenspeiler ikke bare de dyptgripende endringene i Kinas energistruktur, men gir også enestående muligheter for utvikling av solcelleindustrien.
Bransjedilemma: Kan policystøtte bryte "involusjonen"?
De siste årene, selv om solcelleindustrien har vokst raskt, har den alltid vært plaget av overkapasitet. «Involusjon»-konkurranse har ført til en stadig hardere priskrig, og mange små og mellomstore bedrifter har falt i hengemyren av ineffektiv produksjon. For å endre denne situasjonen har regjeringen og bransjeorganisasjoner ofte tatt grep den siste tiden.
Den sentrale økonomiske arbeidskonferansen som ble holdt 12. desember foreslo klart å fremskynde byggingen av nye energibaser og fremme nullkarbonparker og nasjonale karbonmarkedssystemer. Samtidig har retting av "involusjon"-konkurranse blitt satt på den viktige agendaen, med sikte på å unngå ond konkurranse mellom bedrifter og fremme en sunn utvikling av industrien gjennom politiske normer og markedsregulering.
Rett etterpå gjentok Statens energiverk på Nasjonal energiarbeidskonferanse 15. desember at det er nødvendig å kraftig fremme utbygging og utnyttelse av solcelleanlegg og tydeliggjøre det strategiske målet om å samordne ny energi og økologisk vern.
Samtidig fremmes også selvhjelpsaksjoner innen industrien. China Photovoltaic Industry Association innkalte 33 selskaper for å signere en industrikonvensjon om selvdisiplin, og lovet å kontrollere produksjonskapasiteten og eliminere ondskapsfulle priskriger. Holdningen og handlingene til ledende selskaper i bransjen indikerer at bransjen omformer orden og kapasitetsklareringen forventes å akselerere.

Solcelleindustrien innleder en ny situasjon. Kan det virkelig bryte gjennom bølgene i fremtiden?
Med politisk støtte, markedstilpasninger og bedriftens selvdisiplin ser det ut til at solcelleindustrien har stått ved startpunktet for gjenfødelse. Men det virkelige spørsmålet er om denne rekken av tiltak virkelig kan dempe «involusjonen»? Kan ond konkurranse virkelig elimineres fullstendig? Er denne transformasjonen av solcelleindustrien en mulighet for industriens fremvekst, eller et kort pusterom?
Markedet vil etter hvert gi svaret. I fremtiden vil bare de selskapene som virkelig har teknisk styrke og aktivt omfavner grønn transformasjon få den siste latteren.

